Slik bruker du mindre på matlevering uten å slutte å bestille
Å slutte helt med matlevering holder sjelden en uke. Det som virker, er å kjenne det ekte tallet, forstå hvor hver bestilling vokser forbi selve retten, og justere hvor ofte du bestiller før du justerer hva du bestiller. Her er regnestykket og endringene som merkes på kontoen.
Begynn med tallet, ikke med dårlig samvittighet
Nesten ingen vet hva de bruker på matlevering. Følelsen er gjerne «en bestilling her og der», helt til kontoutskriften sier noe annet. Før du endrer noe, bør du regne på forrige måned: åpne bestillingshistorikken i leveringsappen, legg sammen totalbeløpene (med gebyrer, ikke bare prisen på retten) og noter hvor mange bestillinger det ble.
Vil du ikke grave i historikken nå, kan du anslå. Hvor mange ganger i uka bestiller du i snitt? Hva koster en typisk bestilling med alle gebyrer? Gang de to tallene med hverandre og så med 4,33, som er antall uker i en gjennomsnittlig måned. Bestiller du tre ganger i uka til 250 kr, blir det rundt 3 250 kr i måneden og rundt 39 000 kr i året. Sparometeret gjør regnestykket for deg med dine egne tall.
Vi oppgir ikke noe «nasjonalt snitt» her, fordi vi ikke har et tall vi stoler på. Det spiller heller ingen stor rolle. Det som teller, er ditt eget tall, for det er det du skal flytte på.
Der bestillingen vokser uten at du ser det
Retten som fikk deg til å åpne appen, er sjelden det som svir. Det som svir, er alt som havner i handlekurven etterpå. Brusen som koster mye mer enn i butikken. Pommes fritesen «til å dele». Desserten appen foreslår i kassen. Den ekstra varen du la til bare for å komme over minstebeløpet og slippe et småordretillegg.
Legg også sammen det som ikke er mat: leveringsgebyret, som ofte endrer seg med avstand og tidspunkt, og servicegebyret mange apper legger på. I tillegg er det vanlig at samme rett koster mer i appen enn over disken, fordi restauranten dekker en del av provisjonen til plattformen. Artikkelen om leveringsgebyr og servicegebyr går gjennom hvert ledd.
En nyttig øvelse: se på totalen ved de tre neste bestillingene og spør deg selv hvor mye av den som var retten du egentlig ville ha. Kostet retten 189 kr og totalen ble 310 kr, er de 121 kronene imellom det enkleste stedet å spare, og du kommer knapt til å savne det meste av dem.
Endre hvor ofte før du endrer hvor
Den vanlige reaksjonen er å bytte til en billigere restaurant. Det hjelper lite: du sparer 40 kr per bestilling, føler at du spiser dårligere og er tilbake hos den gamle om to uker. Å kutte én hel bestilling i uka gir langt mer. Går du fra tre til to bestillinger i uka til 250 kr, sparer du rundt 1 080 kr i måneden uten å endre noe ved det du spiser.
Måten å gjøre det uten å lide på, er å velge dagene. «Jeg bestiller på fredag og søndag» er en regel hodet godtar; «jeg skal bestille mindre» er ingen regel, bare en intensjon. Med faste dager blir bestillingen noe du gleder deg til, ikke en beslutning tatt klokka ni om kvelden, sulten og sliten, som er nøyaktig når vi tar de dårligste valgene.
Mange har allerede en slik fast dag uten å tenke over det, som fredagstacoen. Gjør det samme med leveringen: gi den en plass i uka, og la resten av uka være hjemmelaget.
Vil du gå lenger, kan du sette et månedsbudsjett og følge det. Guiden om budsjett for matlevering viser hvordan du gjør månedstallet om til en ukegrense som faktisk lar seg holde.
Tre kjedelige regler som virker nettopp fordi de er kjedelige
Bestem deg før du er sulten. Velg hva du skal bestille til middag allerede ved lunsjtid. Sulten dobler handlekurven. Mett bestiller du retten og lukker appen.
La handlekurven vente i ti minutter. Sett sammen bestillingen, gå ut av appen og kom tilbake senere. Ofte forsvinner ekstravaren ved andre blikk, og noen ganger forsvinner hele bestillingen, fordi lysten egentlig gjaldt noe annet.
Bestill for to måltider. En stor pizza eller en raus porsjon med ris kan bli morgendagens lunsj i stedet for matpakken. Prisen per måltid faller kraftig, og leveringsgebyret betales bare én gang.
Når lysten gjelder å bestille, ikke å spise
Legg merke til én ting: mange har mer glede av ritualet enn av maten. Å velge restaurant, fylle handlekurven og følge budet på kartet. Noen ganger er man ikke engang særlig sulten. Det er ritualet man vil ha.
Det var for den lysten SemFood ble laget. Det er en matleveringssimulator: meny, handlekurv, kasse og bud på kartet, alt som i en ekte app, bare at ingenting blir trukket og ingenting blir levert, og appen sier det før hver eneste bestilling. Den erstatter ikke mat, og den har ingen ambisjon om å ordne økonomien din alene. Den er en måte å tilfredsstille ritualet på uten at det blir en regning.
Begynn med å legge inn tallene dine i Sparometeret og se hva matlevering koster deg i måneden og i året. Vil du ha ritualet uten regningen etterpå, kan du se hva som skiller abonnementene, eller lese hvordan en dopaminapp fungerer.
Hva er normalt å bruke på matlevering i måneden?
Det finnes ikke ett riktig tall; det avhenger av inntekt og hvor mange måltider leveringen erstatter. Som regneeksempel: tre bestillinger i uka til 250 kr blir rundt 3 250 kr i måneden.
Bestille sjeldnere eller bestille billigere: hva sparer mest?
I de fleste tilfeller å bestille sjeldnere. Kutter du én bestilling på 250 kr i uka, sparer du rundt 1 080 kr i måneden, mer enn å spare 40 kr per bestilling på en billigere restaurant.
Lønner det seg å legge til varer for å nå minstebeløpet?
Bare hvis ekstravaren er noe du ville spist uansett. Legger du den til bare for å slippe et lite tillegg, betaler du ofte mer enn tillegget ville kostet.
Hjelper SemFood meg å bruke mindre?
SemFood simulerer hele bestillingen uten å trekke noe og uten å levere noe. For den som liker ritualet mer enn maten, kan det dekke den delen uten utgifter. Det er verken behandling eller et økonomiverktøy.