Hvor mye bruker du på matlevering i måneden? Regn det ut

Hvorfor gjetningen din sannsynligvis er for lav

Når du tenker på en bestilling, husker du menyprisen: en bowl til 169 kr, en burger til 179 kr. Det du betaler, er noe annet. Legg til leveringsgebyr, servicegebyr og kanskje et lite tips, så blir en bowl til 169 kr fort et trekk på 230 kr. Ta med en drikke, og du nærmer deg 270 kr. Hukommelsen tar vare på det første tallet; banken tar vare på det andre.

Den andre grunnen er hyppigheten. Bestillingene spres utover lunsjpauser, slitne hverdagskvelder og late søndager, over flere apper og noen ganger flere kort. Ingen enkeltlinje på kontoutskriften ser skremmende ut. Det er bare summen som gjør det.

Du finner sikkert tall på nettet som påstår å vise hva «folk flest» bruker på matlevering. De varierer mye etter hvem som ble spurt og hvordan, og vi oppgir ingen her. Ditt eget tall er det eneste som betyr noe, og det er lett å finne.

Utregningen på fem minutter

Åpne bestillingshistorikken i hver leveringsapp du bruker, og se på de siste 30 dagene. Noter antall bestillinger og totalt trukket beløp i hver, med gebyrer og eventuelt tips. Du kan også søke etter appnavnene i nettbanken. Legg alt sammen. Det er månedstallet ditt.

Synes du det er for mye arbeid å bla i historikken, kan du anslå i stedet. Du trenger to tall: hvor mange ganger du bestiller i en vanlig uke, og hva en typisk bestilling egentlig koster når alt er med. Gang dem med hverandre, og gang så med 4,33 (antall uker i en gjennomsnittlig måned). Eller hopp over hoderegningen og legg begge tallene inn i Sparometeret, som viser månedssum og årssum side om side.

Ikke glem de små tingene: kaffen som blir levert på kontoret, dagligvarebestillingen med egne gebyrer, bestillingen med «gratis levering» som likevel hadde servicegebyr.

Hva vanlige vaner summerer seg til

Her er tre helt vanlige mønstre, regnet med totalbeløp der mat og gebyrer er med.

Den som bestiller av og til: én gang i uka, rundt 300 kr for en fredagspizza til to. Det blir omtrent 1 300 kr i måneden og 15 600 kr i året. Helt greit for mange budsjetter, og likevel et tall det er verdt å kjenne.

Lunsjvanen på jobb: tre lunsjer i uka til 160 kr. Det blir 480 kr i uka, rundt 2 080 kr i måneden og nesten 25 000 kr i året, for måltider som hadde kostet en brøkdel som matpakke hjemmefra. Dette er mønsteret folk oftest undervurderer, fordi hver bestilling føles liten og «nødvendig».

Den faste kunden: fire eller fem bestillinger i uka til 280 kr. Med fire i uka blir det rundt 4 850 kr i måneden og over 58 000 kr i året. Med fem passerer det 6 000 kr i måneden. For mange husholdninger er det mer enn dagligvarebudsjettet.

Lunsjen som ikke føles som levering

Mange som jobber hjemmefra eller på et kontor uten kantine, løser lunsjen med levering. Den enkelte bestillingen er mindre enn en middag, men hyppigheten er høy. Fem lunsjer i uka til 150 kr blir rundt 3 250 kr i måneden.

Den utgiften blir ofte ikke regnet som matlevering i det hele tatt, fordi den erstatter et måltid du uansett må spise. Likevel hører den med i regnestykket, for det er penger som går ut gjennom den samme kanalen. Sammenlign med det reelle alternativet: matpakke, en kantine i nærheten eller å lage en stor gryte på søndag som varer til onsdag. Artikkelen spise ute eller bestille hjem gjør den sammenligningen mer detaljert.

Hva du gjør med tallet

Først: bestem deg for om det plager deg. Får månedstallet plass i budsjettet, og du liker det, er det ingenting å fikse. Å kjenne tallet er seieren.

Plager det deg, så sammenlign årstallet med noe konkret du ønsker deg: en ferie, en buffer, å bli kvitt en kredittkortgjeld. Den sammenligningen gjør mer enn noen regel. Velg så én spak: færre bestillinger i uka eller lavere pris per bestilling. Guiden om å bruke mindre på matlevering tar for seg begge, og budsjett for matlevering viser hvordan du setter et månedstak du klarer å holde.

Sjekk igjen om en måned. De fleste som måler én gang og endrer én vane, ser tallet falle merkbart uten å føle seg snytt for noe.

Null kroner på bestillingene du tar for moro skyld

Når du går gjennom historikken, legger du kanskje merke til en kategori bestillinger du egentlig ikke trengte: den kjedelige tirsdagsbestillingen, «jeg fortjener noe»-bestillingen, den du la inn mest for å ha noe å se fram til.

SemFood er laget for den kategorien. Det er en simulert leveringsapp: du velger blant oppdiktede restauranter, går gjennom kassen med en realistisk total og følger budet på kartet, og ingenting blir trukket og ingenting blir levert. Kvitteringen til slutt sier «trukket: 0 kr». Gratisversjonen har en daglig liksomkvote på 300 kr, som dekker en vanlig bestilling. Regn ut den ekte vanen din i Sparometeret, og se på abonnementene om du vil ha mer rom.